Forsvarets forum: Vokter lufta i nord.PHOTO: FORTSATT PÅ VINGENE: – Vi må når som helst kunne håndtere en væpnet konflikt med russiske militære styrker, sier Gjert Lage Dyndal. Her avskjæres et russisk fly. Foto: BODØ HOVEDFLYSTASJON.

Russland er på vei tilbake som militær supermakt. Det gir også større behov for flystyrker i nordområdene.

 Vi må når som helst kunne håndtere en væpnet konflikt med russiske militære styrker som ikke ønsker at Norge alene skal håndheve lov og rett i dette området, sier major Gjert Lage Dyndal.
Han er forsker på Luftkrigsskolen og var en av foredragsholderne da Luftforsvaret i begynnelsen av februar arrangerte Luftmaktseminar i Trondheim. Hovedtema var nordområdene og Norges forhold til Russland. En rekke foredragsholdere bidro med fakta og mulige fremtidsscenarier som i større eller mindre grad kan få betydning for Norge.
Dyndal mener at det er viktig for Norge å ha flystyrker, kommando- og kontrollkapasitet samt baser helt i nord for å dekke det omstridte sjøterritoriet rundt Svalbard. Han tror de norske nordområdene vil fortsette å ha stor strategisk betydning – ikke bare for Russland.
– Regionen er ressursområde for fisk og gruvedrift, maritim transportrute, rute for strategiske missilsystemer og flystyrker, samt bastion for strategiske ubåtstyrker. Området kan være viktig av mange grunner, for mange aktører, og det vil påvirke oss, sier han.

Russland har våknet. – Når utfordringene mot Norges interesser og sikkerhet i nord øker, trenger vi et forsvarskonsept som er bedre tilpasset vår spesielle situasjon, sier journalist og russlandsekspert Jahn Otto Johansen.
Han var en av flere foredragsholdere som pekte på at Norges store nabo i øst er i ferd med å gjenoppstå som militær kjempe og at den økte aktiviteten i nordområdene ikke bare er av forbigående karakter.
– Russerne er genetisk ikke mer krigerske enn andre folk, men i hele deres historie ligger det en «drive» om å reise seg igjen, og de har, sett fra norsk synsvinkel, et overdrevet sikkerhetsbehov, fastslo han i sitt foredrag.
– Jeg kan ikke forstå hvordan noen våger å komme med den spådom at Russland ikke vil være noen sikkerhetspolitisk utfordring for Norge i flere tiår fremover. Hvordan kan man være så sikker i vurderingen av hva russerne vil foreta seg i fremtiden når ingen forutså Berlinmurens fall, Tysklands gjenforening, Moskva-kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning?

Ingen ny, kald krig. Ifølge Jahn Otto Johansen, som blant annet har vært Moskva-korrespondent for NRK, er det økte olje- og gassinntekter som gjør at russerne har kunnet begynne å gjenoppbygge et forsvar som forfalt fullstendig etter Sovjetunionens oppløsning. Dette innebærer satsing på nye interkontinentale raketter, mer avanserte og større ubåter, strategiske bombefly og hangarfartøy som er mer moderne enn det som forstyrret helikoptertrafikken til norske oljeplattformer nylig.
Jahn Otto Johansen er likevel opptatt av å understreke at dette ikke betyr en ny «kald krig».
– Den gang hadde Sovjetunionen nesten fem millioner soldater, i dag anslås mobiliseringsstyrken til vel to millioner.

RUSSER PÅ LUFTMAKTSEMINAR: Ivan Konovalov, assisterende redaktør i det russiske, politiske magasinet SMYSL.
RUSSER PÅ LUFTMAKTSEMINAR: Ivan Konovalov, assisterende redaktør i det russiske, politiske magasinet SMYSL.

På vei tilbake. Ivan Konovalov, assisterende redaktør i det russiske, politiske magasinet SMYSL, deltok også på Luftmaktseminaret. Han bekrefter at Russland er i gang med å gjenreise sine militære kapasiteter.
– Putin-perioden, i sammenheng med stadig økte bevilgninger, har brakt stabilitet og ført til mer målrettede avgjørelser i militære spørsmål.
Ifølge Konovalov ble opprustingen av det russiske luftforsvarets kampevne for alvor merkbar i 2007, noe man blant annet kunne se ut fra at øvingsaktiviteten i løpet av fjoråret ble betraktelig trappet opp.
– Til tross for den pågående fornyelsen av det russiske luftforsvaret ser det ikke ut til å være noen klar visjon for hvilken rolle det skal ha når det gjelder å fremme Russlands nasjonale interesser.
Han beskriver den mest reelle sikkerhetspolitiske trusselen mot Russland som en «Post-Sovjet»-konflikt, enten i form av opprør fra nasjonale separatistgrupper eller i naborepublikkene. Så kommer en eventuell konflikt med USA – eller en ikke-vestlig stat som Kina.
– Når det er sagt, det er det amerikanske flyvåpenet og Nato som sammen fremstår som den mest alvorlige, potensielle trusselen mot Russlands luftrom og luftforsvarsstyrker.

 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no

Published: Forsvarets forumhttp://www.eer.ru/en/news/1744.html